Historikk
På Møvik finner du verdens nest største kanon noensinne montert på land. Årsaken til at disse kjempekanonene kom hit til Møvik var at tyskerne etter okkupasjonen hadde et stort behov for å stenge Skagerak. Det ble da planlagt et 38cm batteri her på Møvik, og et i Hanstholm i Danmark. Dette er den korteste strekningen mellom Norge og Danmark, og avstanden er 116 km.
Her på Møvik var det byggestart våren 1941, og 1400 mennesker jobbet her i begynnelsen. Fordeling av nasjonalitet var 750 norske, 350 danske og 300 tyske arbeidere. Ved årsskiftet 1942-1943 kom det også 200 russiske krigsfanger som ble her til krigens slutt. Etter hvert kom det også 600 soldater som betjente batteriet. 450 av disse var marinesoldater siden dette var et marine kystbatteri, samt 150 soldater fra hæren som hadde ansvar for nærforsvar. 12. mars 1942 ble kanon 2 og 3 prøveskutt. Kanon 4 ble prøveskutt november samme år. Da var også kanonbrønn og bunkers til kanon 1 ferdig, men selve kanonen var ikke kommet. Sommeren 1944 ble arbeidet på kanon 1 gjenoptatt. Først ble kasematten støpt, denne har 3.8 meter tykke vegger og 4.5 meter tykt tak og ble bygd på 10 uker. Så begynte kanondelene å komme. Ved nyttår 1944-45 var alle delene på plass med unntak av kanonrøret, som er den tyngste enkelt-delen på kanonen. Røret er 19.76 meter langt og veier 110 tonn. Dette ble sendt med båten Porto Alegre fra Tyskland februar 1945 og ble senket natt til 22 februar i Kattegat av engelske fly.
I tilleg til de store kanonene var det 16 mindre kanoner, et utall av bunkerser, stillinger, tuneller og brakker samt 2.6 kilometer med jernbane som ammunisjonen ble fraktet på fra de to store ammunisjonslagrene ca 1 kilometer inne på området. Tyskerene kallte batteriet for "Batterie Vara" etter en tysk ingeniørgeneral som ble drept under overfarten til en av Kanaløyene i 1941. Batteriet var aldri i kamp, men ble øvelseskutt både under og etter krigen. Kanonene var en del av de norske kyst-artilleri fra 1946 til 1957. Batteriet ble da nedlagt, og kanonene 3 og 4, samt de delene som var kommet til kanon 1 hugget opp til skrap. Heldigvis ble kanon 2 spart, og er i dag den eneste gjenværende av sitt slag i verden.
Ammunisjonen er delt inn i 3 deler, først en granat som er 1.70 cm lang, og veier 800 kg. Det fantes også en lett-granat på 500 kg. Etter granaten kom en kardus på 97.75, 140 eller 190 kg krutt. Til slutt kom hylsen med 114.25 kg krutt.